Spennende møte med landevegen

En fantastisk uke i Spania med landevegssykkelen og sykkellandslaget. 10 år uten konkurranse på landevegen er lenge, så det var en spent Gunn-Rita  som stilte til start i Setmana Ciclista Valenciana sammen med de norske damene.

Etter 4 dagers etapperitt terreng på Kypros, fikk jeg nøyaktig en uke hjemme i Sandnes. Overgangen fra 20 grader til 4-5 kan være brutal, omstilling til en helt ny sykkel kan være både motiverende og krevende, spesielt for aldrende hofter som ikke liker forandring i hele tatt. Det ble noen rolige treningsdager hjemme før avreise til Spania for min del. Influensa herjet i familien og da blir en ekstra på vakt, men jeg slapp heldigvis billig unna denne gang.

Min Merida Scultura hadde jeg fremme 4-5 korte turer før avreise da jeg ikke hadde samvittighet til å ta ut den flotte sykkelen i all saltet og skitten som ligger på veiene i disse dager. Likevel fant jeg meg raskt til rette på sykkelen i Spania og ting fungerte bedre for hver dag som gikk.

TRIVELIGE DAMER

Kjekt å bli litt kjent med noen av de norske landevegsjentene. Siden jeg har vært fraværende fra all konkurranse på landevegen i hele 10 år nå, så kjenner jeg svært få av dagens aktive kvinnelige syklister. Veldig kjekt og spennende å få møte likesinnede og jobbe tett sammen i en hel uke slik som det blir under et etapperitt.

Første etappe var en 6,5 kilometer lagtempo. Det ble en intense greie som varte i kun 10 minutter, men likevel en fartsfylt opplevelse hvor noen kjørte temposykkel og andre med standard landevegssykkel.

Etappe 2. startet med 2 korte runder inne i byen Gandia hvor vi også gikk i mål etter 110 kilometer. Noe ”cowboy” kjøring, kamp om posisjonene fra første sving, og for meg så ble all fokus lagt i å holde meg langt foran i feltet av de rundt 150 startende. Det gikk rimelig greit selv om jeg syklet med stive skuldre og stresset hode. Reisedag og reisebein var mer ut av kroppen og da også en bedre følelse.

Allerede dagen etter , 3.etappe, så slappet jeg mye mer av og kunne nyte det å sitte i felt  igjen og kjempe om posisjoner og følge mer den totale bevegelsen foran i feltet. Være våken for utbrytere og sitte langt foran inn i bakkene, ble raskt det som kom i fokus akkurat som i ”gamle dager”.

Fikk litt kommentarer på at jeg stilte til start med terrengssykkel- sko

Det var et bevisst valg da jeg fikk nye landevegs sko fra min nye sponsor Lake like før avreise og da ingen tid for tilvenning. Jeg lover at det blir mer landevegsstil på meg neste gang jeg stiller til start med smale dekk.

PS: Har hatt min første tur på Dur Ace pedaler og Lake landevegs-sko i dag. Meget imponerende…minst 5% mer ”POWER”!

FORVENTNINGER TIL LANDEVEGEN

Jeg visste på forhånd at min største utfordring ville bli toppfarten, samt ligge foran i felt og kjempe om posisjonene. Møtet med landevegen ble likevel en meget positiv opplevelse på alle måter og jeg synes selv at jeg mestret oppgaven bedre enn forventet. Det blir mer trening på landevegssykkelen fremover (slik som tidligere år), formen er stigende og jeg vet at jeg mestrer utfordringen mentalt nå etter å ha fått prøvd meg i Spania.

Det er lenge til Bergen og det er mye hardt arbeid som gjenstår. Jeg trenger å få kjørt flere landevegsritt på høyt nivå. Jeg vet at når jeg er i toppform så kan jeg gjøre en god figur også på landevegen. Er jeg god nok for en plass i Bergen blant de norske jentene på landslaget? Ja det er jeg så absolutt. Men jeg må bli mye bedre en hva jeg fikk vist i Spania. Jeg stiller ikke til start i Bergen for kun å være med.

Med ønske om gode og opplevelsesrike sykkeløkter for de kommende dagene.

Sykkelhilsen fra Gunn-Rita