Race Report: Ironman Frankfurt - European Championship 2017

Det Europeiske mesterskapet i Ironman går alltid i det populære Frankfurt. Der stiller toppeliten i Europa til start, både for de profesjonelle og amatører. Det er kun verdensmesterskapet på Hawaii som samler et sterkere felt. Felles for begge konkurransene: det er alltid varmt. 

Fra Team Merida Tri Elite hadde vi Mats Hansen og Erik Blom-Dahl til start. Førstnevnte har kommet med følgende race report, med bilder fra begge to:

I fjor fikk jeg forespørsel fra lagkamerat Erik Blom-Dahl om jeg kunne tenke meg å bli med
på Ironman Frankfurt 2017. ”Hvorfor ikke”, tenkte jeg og gikk inn på nettet og meldt meg på.
Jeg hadde ikke noe annet kjennskap til løypa enn et vagt minne om at det i 2015 hadde vært
en hetebølge i Tyskland og at Ironman Frankfurt hadde vært relativt hot. ”Dette skjer ikke i
2017 også”. Dette blir bra.

Plutselig var juli 2017 der og jeg og min bedre halvdel stod på utsiden av togstasjonen i
Frankfurt. Klokken var 22.00 og gradestokken viste 29 grader. Varmen var et faktum og
selvtilliten min fikk seg en liten knekk. Vi reiste ned noen dager i forkant av konkurransen for å ta det som en liten ferie og for å gjøre oss kjent. På fredagen kom Erik ned til Frankfurt og vi møttes til race brief. Der møtte vi også Victor Borgen. Både Erik og Victor er spreke triatleter som hadde som mål å kjøre en sub 9
timers konkurranse. Selv hadde jeg satt meg et hovedmål, komme meg i mål og helst sub 10
timer. Jeg hadde satt meg noen tider å jobbe mot - svømme på rundt 1 timen, sykle litt under 5
timer og løpe et maraton kontrollert. Da tenkte jeg at 04:30 min/km var realistisk.
Race brief fikk spenningen i kroppen til å øke et lite hakk. De presiserte at det ville bli godt
og varmt på konkurransedagen og at det var ekstremt viktig å ta noen forhåndsregler. Vi fikk
også en mail der det stod oppført viktige tiltak mtp forberedelser inn mot konkurranse i
varmen. Jeg hadde allerede begynt å ta salttabletter og drikke noe vann, samt byttet til et rom
med aircondition.

mats2Mats under løp

Dagen før dagen

Jeg startet dagen med en god frokost etterfulgt av en rolig løpetur sammen med Erik og
Victor. Denne økten kjører jeg alltid dagen før en konkurranse, 20-30 min løp hvor jeg har et
par stigningsdrag. Kroppen kjentes bra ut, men gradestokken viste 29 grader kl 09 på
morgenen.

Rundt kl 12 var det avgårde for å sjekke inn løpeposen(rød pose), sykkelen og
sykkelposen(blå pose). Løpeposen sjekket vi inn ved målområdet nede i Frankfurt sentrum
hvor T2 var, mens vi måtte ta med sykkelen og sykkelposen på shuttle bussen som gikk opp
til svømmearenaen som lå 12-15km utenfor sentrum (Strandbad Langener Waldsee).
Transporten gikk relativt bra. Litt logistikk og gåing ble det jo, men ikke mer en at man
overlever. Oppe på svømmearenaen møtte vi to andre hyggelige nordmenn og sammen
bestemte vi oss for å svømme litt. Jeg hadde gått til innkjøp av swimskin i og med at ryktene
skulle ha det til at det ville bli non wetsuit svømming. Tempen lå på rundt 24 grader i vannet.
Etter svømming sjekket jeg temperaturen på land. Den viste 32 grader. Så var det ned til
sentrum igjen hvor vi gikk til vært vårt. Jeg dro på hotellet for å slappe, før jeg dro ut for å
spise det jeg alltid spiser før konkurranse, pizza. Så var det bare å legge beina høyt og lade
opp batteriene. Jeg ble liggende på senga og se for meg morgendagen, mens jeg kontinuerlig
var inne på yr.no og sjekket tempen. Det ville bli hot og lite vind, og jeg begynte å kjenne
spenningen komme.

Skjermbilde 2017-07-18 kl. 00.16.14Erik på sykkel

Race day

Søndag morgen våknet jeg av alarmen kl 03:25. Jeg hadde fått lite søvn på grunn av flere
toalettbesøk gjennom natten. Jeg fikk i meg et rundstykke med Nutella og en banan og vi satte
kursen mot bussene som skulle ta oss til svømmestarten. Klokken var 04:45 på morgenen og
gradestokken viste 22 grader. På bussen møtte vi Erik, Victor og de to andre nordmennene
som vi svømte med dagen før. Jeg er av den stille typen tidlig på morgenen og ble sitte å høre
på de andre prate.

Vi ankom svømmestarten og T1. Jeg fikk satt på plass drikkeflaskene og lagt fra meg
ernæringa til syklinga. (Jeg brukte Sponser sine tuber med Liqid Energy BCAA med banan og
jorbærsmak. Jeg tok en halv tube vært 20 min sammen med en slurk vann.) Jeg pumpet opp
dekka og sjekket luftrykket. Så gikk jeg til den blå sykkelposen og dobbeltsjekket at alt var på
plass. Alt var ok og jeg gikk ut av skiftesonen og fant Åse-Marie. Vi har funnet en fin rutine
på at hun hjelper meg med å få våtdrakten ordentlig på plass, samtidig som hun psyker meg
opp. Jeg varmet kort opp på land, før jeg gikk til puljen som skulle svømme under 1 time og
stilte meg opp.
Skjermbilde 2017-07-18 kl. 00.16.49
Erik på løp

Svømming(3800m)

Det var rolling start. Det vil si at det er selvseeding. De slipper ut fem og fem personer hvert 5
sekund. Jeg var overraskende rolig før starten. Jeg hadde bestemt meg for å starte veldig rolig
for å unngå panikk og slåssing. Når min gruppe med 5 personer ble sluppet ut løp jeg godt ut
til høyre side og begynte å svømme i mitt eget tempo. De første 300-500 meterne tok jeg det
veldig pent. Jeg kom inn i en fin rytme og begynte å skru opp tempo, samtidig som jeg
posisjonerte meg sammen med andre svømmere. Det var litt kamp om plassene de første
1500m. Jeg fikk slått av brillene en gang, men det kostet meg ikke så mye tid. Etter ca 1500
meter var det opp på land og løpe 50 m (australian exit) før man startet på siste runden på
2300m. Jeg kikket på klokka og så at jeg hadde brukt 24 min. Jeg var i rute til rundt 1 time. Ut
på runde to fant jeg beina til en som svømte jevnt og fint. Her ble jeg liggende til det var ca
500m igjen. Da skrudde personen opp tempo og svømte fra meg. Jeg bestemte meg for å
holde samme tempo inn mot land, samtidig som jeg skrudde på litt mer beinspark for å vekke
beina. Opp av vannet så jeg 58:55 på klokka og jeg var fornøyd. Offisiell tid: 59:12. Da jeg
tok av meg svømmehetten rant det veldig mye svette ned i ansiktet mitt. Jeg kjente at kroppen
var varm. Dette bekymret meg litt mtp væskebalansen. Det var 24.1 garder i vannet og det ble
fryktelig varmt i våtdrakt.

T1 (svømming til Sykkel)

T1 starter med en bratt bakke bestående av sand. Her tok jeg det veldig rolig. Når jeg kom
opp bakken løp jeg litt hardere inn mot skiftesonen. Jeg fikk hentet posen min og løp inn i
skifteteltet. Skiftinga gikk bra, hjelmen og sykkelskoa var på og jeg løp til sykkelen min. Det
var med 3500 utøvere, så det var en stor skiftesone. Jeg fant sykkelen min greit og nå ventet
180km på sykkelen. Tid: 04:31

DSC_0091 (1)
Mats på sykkel

Sykkel(180km)

I det jeg kom meg på sykkelen var min første tanke at jeg måtte få i meg drikke og næring.
Jeg kjente at jeg var tørst, noe som er et dårlig tegn. Mat og drikke ble inntatt og fokuset ble
rettet mot syklinga. Første 20 km gikk veldig lett. Jeg syklet inn i Frankfurt by og begynte på
runde en av to. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å holde 230-240watt. Jeg så fort at dette
ville bli for lett og så bort i fra watten og syklet på følelsen. Syklinga i Frankfurt består av to
runder. Hver runde har et par korte, men harde bakker samt et brosteinsparti. Første runde
gikk raskt og jeg følte meg velig bra. Etter 90 km fikk jeg en politimotorsykkel foran meg og
vips så følte jeg meg som en proff. I hvert fall i de minuttene han lå foran meg. Ut på runde to
havnet jeg i en gruppe på 5-6 mann. Jeg bestemte meg for å slå meg til ro i denne gruppa. Alle
hadde heftige sykler med platehjul, så jeg tenkte at dette var en sterk gjeng å sykle med. Jeg
var fortsatt lett i beina og følte jeg hadde mer å gå på, men jeg kjente at varmen begynte å
krype inn i meg. Jeg hadde veldig lyst til å presse hardere på syklinga, men jeg var livredd for
løpinga i denne varmen. Jeg kjølte meg ned med vann kontinuerlig og drakk mye væske. Jeg
tok også salttabletter. Etter 140 km kjente jeg at hodet begynte å bli tungt. Jeg drakk og drakk
uten at jeg følte det hjalp. Beina var fortsatt ok, men jeg begynte å grue meg til løpinga. Siste
20 km på syklinga begynte jeg å psyke meg opp til løpinga. Jeg pratet høyt til meg selv og
idet jeg passerte en franskmann fikk jeg et blikk som sa mer en tusen ord: ”det har klikka for
han der, garantert solstikk”.
Tid 04:53:31. Gjennomsnittwatt var på 250w.(NP 270w). Gjennomsnitt puls var på 135 bpm.
T2 (Sykkel til løp)

T2 gikk ok. Det stod vakter og tok imot sykkelen min. Luksus. Jeg fant posen min greit og løp
inn i skifteteltet. Først da fikk jeg inntrykk av hvor varmt det var. I teltet var det minst 30
grader. Jeg hadde fått mye sand i sokkene etter T1 . Derfor bestemte jeg meg for å ta av meg
sokkene og børste beina og vrenge sokkene. Noe jeg tror var lurt. Tapte litt tid, men mye
bedre en å ødelegge føttene. Sko på, ernæring i lommer, caps og brillene på. Sykkelutstyr ble
puttet i posen og jeg løp ut av teltet og kastet fra meg posen. Tid: 02:00

Skjermbilde 2017-07-18 kl. 10.07.24

Løp(42.2km)

Fire runder av 10,5 km ventet meg. Målet mitt var å begynne i 04:30 min/km tempo. Ut av
skifteteltet vinglet jeg meg av gårde på brostein som de hadde lagt teppe over. I det jeg
passerte første km lå jeg på 04:26 min/km. Jeg var i rute. ”Bare” 41 km igjen. Fram til 6 km
klarte jeg å holde tempoet. Jeg kjente at det var i overkant tungt å løpe i et tempo jeg normalt
sett ville kunne løpt helt greit. Fram til 11 km holdt jeg ca samme fart, men det kostet mye
krefter. Jeg begynte å kjenne litt magesmerter og sytinga begynte. Ved 12 km bestemte jeg
meg for å ta et toalettbesøk. Inn på festivaldassen/badstua for å gjøre mitt fornødende. Ut fra
doen følte jeg meg litt bedre. Kilometerne gikk og tempo dalte.

Halvveis ut på runde to, tok Erik meg igjen. Han så sterk ut og jeg fikk meg en liten knekk
idet han passerte meg. Vi hadde en kort ordveksling. Noe sånn som: Meg: ”fy faen, det er jo
helt jævlig varmt! Jeg er helt ferdig” Erik: ”Ja det er varmt, jeg har hatt det tungt første
runden, men kom igjen” Meg: ”kjør på Erik. Jeg har ikke sjans til å følge deg”. Erik: ”Joa,
kom igjen Mats”. Neste gang jeg så Erik var i målområdet. På slutten av runde to tok nok en
nordmann meg igjen. Vi løp side om side i en kilometer. Vi søyt til hverandre, samtidig som
vi prøvde å støtte hverandre til å kjøre på. En løpende psykologtime. Han løp litt i fra meg et
par kilometer, før jeg seinere tok han igjen.

Så var det ut på den berømte tredjerunda. Jeg var nå langt nede i kjelleren og fokuset mitt var
nå å løpe fra drikkestasjon til drikkestasjon. Siste 20 km ble en slags intervalløkt. Løpe
mellom drikkestasjonene, mens jeg gikk gjennom hver drikkestasjon for å drikke og kjøle
meg ned. De hadde isbiter på drikkestasjonene. De ble puttet ned i drakta, under capsen og
inn i munn. Jeg lå an til pallplass i NM i syting. Åse-Marie stod plassert strategisk til i løypa.
Hun prøvde å motivere meg så godt hun kunne, men jeg var inne i zombie mode. Tempoet var
lavt, kroppen var tung og temperaturen økte. Ryktene skal ha det til at det var 35 grader.
En runde igjen og jeg begynte å få trua på at jeg skulle klare å komme meg i mål. Jeg kikket
på klokken og skjønte også at sub 10 timer ville gå. Nå begynte hodet å se litt lysere på ting,
men nå begynte beina å bli kjørt. Under oppkjøringen mot denne konkurransen har den
lengste langturen vært på 21 km. De fikk jeg under Ironman Elsinore 70.3. Dette skulle jeg få
betalt for nå. Løpsteget mitt var ikke eksisterende. 5 km igjen. Hodet hadde lyst til å presse litt
høyere tempo, men beina ville absolutt ikke det samme. Jeg begynte å se for meg oppløpet
mot målstreken og frysningene kom. Siste kilometeren klarte jeg å skru opp tempoet litt. Jeg
dro opp glidelåsen på drakta og tørket bort svette og vann. Inn på oppløpet fikk jeg øye på
Åse-Marie. Jeg prøvde å sende henne et hjerte med fingrene. Ikke akkurat et kunstverk av et
hjerte, men det er tanken som teller. Jeg krysset målstreken og jeg var omsider en
IRONMAN. Tid løp 03:38:33.

Totaltid: 09:37:44

Skjermbilde 2017-07-18 kl. 00.23.56
Mats i mål

 

Takk til alle som fulgte med på meg via live tracking og takk for alle hyggelige meldinger før
og etter konkurransen. Tommel opp folkens☺