Menu

Race Report Ironman 70.3 St. Pölten

Erik Fossen-Nielsen er vår humoristiske trommeslager på ambassadørlaget, som alltid er positiv når det går i motbakke. Sitat; «Da går det jo oppover!» Erik tok turen til Østerrike for å delta i en Ironmankonkurranse der, men sykkelen og utstyret hans kom ikke med flyet…. Les hans RR her, som han selv uttrykte at ble «dritlang»:

Del 1: Forberedelser

Fredag fløy jeg til alpene for å bli sliten. 1900 meter svømming, 90 km sykkel, og 21 km løping skulle tilbakelegges i en liten by utenfor Wien på søndag. Jeg har konkurrert i samme distanse to ganger tidligere, så jeg visste godt hva jeg gikk til. Trodde jeg.

Flyet var i rute, men det var ikke sykkelen. Den lå igjen i Oslo. Og skulle komme lørdag kveld, kvelden før konkurransen. Kanskje. Sammen med sykkelen lå også alle treningsklærne og våtdrakten.

Skjermbilde 2017-05-24 kl. 00.09.09

Hva gjør jeg nå?

Etter mange eposter og telefoner fant jeg ut at sykkelen skulle reise fra Helsinki til Wien lørdag ettermiddag. Og at jeg bare kunne ringe flyplassen i Helsinki og høre om sykkelen var om bord i flyet. ”Thank you” sa jeg, for da var liksom alle problemer ute av verden. Først etter samtalen var over begynte jeg å lure på hva i h*** sykkelen min hadde å gjøre i Helsinki. Jeg fant også ut, etter flere eposter og telefoner, at det jobber mer enn en person på flyplassen i Helsinki, og at det ikke er noen på flyplassen i Helsinki som har ”bekreftelse og avkreftelse på om sykkelen til Erik er om bord i fly eller ikke” i stillingsbeskrivelsen.

Siden det var høyst usikkert om sykkelen kom til å komme eller ikke, iverksatte jeg Plan B lørdag formiddag. Jeg kjøpte det jeg trengte av sykkelklær. Fikk leid en våtdrakt, nøyaktig samme som lå i sykkelkofferten. Fikk god sympatirabatt da jeg fortalte min tårevåte historie om sykkelen som lå igjen ”in Norway, a country far, far away”. Og viktigst av alt: Jeg fikk leie en sykkel av Peter sykkelmekaniker. Altså, Peter var grei! Jeg fikk avtale om at hvis jeg ikke brukte sykkelen slapp jeg å betale. Og jeg fikk da med meg en karbon-landeveissykkel til hotellet, uten å legge igjen navn og uten å betale. I tillegg var Ironmanfolkene greie nok til å la meg sjekke inn sykkel samme dag som konkurransen, selv om dette egentlig gjøres dagen før. Jeg fikk med andre ord helt sinnsyke mengder med service og forståelse! Også litt deilig sympati da.

Erik

Lørdag kveld var det bare å vente på telefon fra Wien flyplass. Det var det som avgjorde om det kom til å bli Plan A (eget utstyr) eller Plan B (leid utstyr). Og kl 19.30 ringte de. Sykkelen skulle bli levert på hotellet mellom 22 og 24. Kl 00.15 natt til søndag kom den. Jeg monterte sykkel og fikk pakket alt jeg trengte av utstyr til konkurransen. Var ferdig 02.30. Alarm på klokka 4.15. Etter en god halvannentimes søvn fikk jeg hivd i meg frokost og begynte å sykle til start. Etter 200 meter datt setet ned. Helt ned. Jeg syklet tilbake for å fikse det. Men setet satt fast, og det samme gjorde skruen. Noen der oppe har bestemt seg for at jeg ikke skal starte i dag. Og jeg tenkte for første gang at det er helt greit. Det regna, blåste og var kaldt. Jeg var trøtt og følte meg utslitt. Men jeg sykla til start, fikk tak i en sykkelmekaniker, og sa det magiske ordet som hadde hjulpet meg så langt denne helgen: ”Hilfe”. Mekanikeren fikk opp skruen, holdt på litt, og sa de ikke fullt så magiske engelske ordene: ”Oh no. Big problem.” Men det sa han sikkert bare for at jeg skulle bli imponert da han bytta ut skruen og fiksa setet for meg 3 minutter senere.

Vanligvis er fokus i en konkurranse å komme til mål, gjerne raskest mulig. Denne dagen var jeg fornøyd med å rekke start!

Del 2: Konkurransen
I en normal konkurranserapport ville jeg skrevet ”jeg fløy, sjekka inn sykkel, stod opp tidlig og gikk til start”, før jeg skrev om selve konkurransen. En setning. Ikke en A4-side. La oss håpe det bare blir en linje om dette neste konkurranse.

1900 meter svøm.
Som nevnt var det dårlig vær, og det var mye varmere i vann enn på land. Svømminga gikk i to forskjellige små vann, med løping mellom de. Artig vri. Dette var min første svømmetur utendørs i år, og resultatet ble deretter. Allikevel lyver tiden litt, da løypa var litt lang og det naturlig nok tok tid å løpe mellom de to vannene.
Tid: 41.24
Plass klasse: 109
Plass totalt: 794

Jeg er ikke noen rask skifter, men i dag følte jeg at jeg var sånn passelig effektiv. Allikevel brukte jeg over 11 minutter totalt i skiftesonen. Har litt å hente her. Men St. Pölten har søren meg gått inn med nebb og klør for å vinne prisen for verdens lengste skiftesone! Måtte jo løpe en halv evighet.

Skjermbilde 2017-05-24 kl. 00.05.09

90 km sykkel
I løpet av helga har jeg ved flere anledninger spurt meg selv hvorfor jeg gidder å bruke all fritid på denne hobbyen her. Svaret fikk jeg da vi etter et par kilometer kjørte inn på stengt motorvei med 130-sone. Det må være alle temposyklisters drøm å få sykle på en sånn vei. Med litt vind i ryggen var det bare å passe seg så man ikke fikk bot.

Resten av turen bestod av 3 mer eller mindre tøffe klatrepartier, noen livsfarlige utforkjøringer, i alle fall med så vinglete kjøring som jeg opplevde foran meg, og mye motvind. Følte jeg hadde bra trøkk i beina fra start til mål, og jeg hadde det skikkelig gøy! Og de gangene jeg fikk sett litt opp fra sykkelcomputeren og asfalten registrerte jeg at det var fantastiske naturomgivelser! Ut fra løypeprofil og værforhold synes jeg det ble en godkjent sykkeltid. Meridaen leverte til de grader! Og mannen oppå var ikke så verst han heller.
Tid: 2.39.49
Plass klasse: 48
Plass totalt: 288

21 km løp
Løpeløypa var flat, men med mye skarpe svinger og flere gjørmete stipartier. Løypa gikk langs en elv i idylliske omgivelser, og en svipp inn i sentrum, der det var litt publikum, og svært god stemning. Jeg var generøs med High-5s, siden jeg gjerne glemmer at jeg er sliten det mikrosekundet et håndklask varer. Løpebeina var gode, og jeg holdt bra driv hele veien, selv om andre runden gikk litt saktere enn den første. Tiden lyver litt, da løypa var litt for kort, men jeg synes selv det uansett var sterk løping, med 4.13 min/km på klokka. Hele løpeetappen var det også en kamp mot klokka for å komme under 5 timer totalt. Og guess what: Jeg vant!
Tid: 1.26.02
Totaltid: 4.58.41
Plass klasse: 36
Plass totalt: 176/2139

18620086_10154358561640899_6796381684835184752_n

Medaljen på bildet satt langt inne denne helga! Og det kunne godt ha stått ”Starter” på t-skjorta – jeg hadde fortsatt vært fornøyd. Det har vært en sinnsykt minneverdig tur, og jeg skal prøve å bruke det som inspirasjon til å være fornøyd med alt som går som det skal, (ikke bare konkurranserelatert) og til å slutte å bekymre meg over bagateller. Jeg greier det sikkert ikke, men du som har lest helt til hit skal få som premie å få lov til å minne meg på det, da dette jaggu ble personlig rekord i utholdende konkurranserapportskriving.

 

Erik Fossen Nilsen

Nettbutikk